Tina Johnsen Hafsaas med formidabel 13 plass i VM i led

Blant verdenseliten i Japan fant Tina igjen flyten, fighteren og selvtilliten. Vi tok en liten prat med Norges beste kvinnelige konkurranseklatrer om forberedelsene, opplevelsen og veien videre.

– Hvilke forventninger hadde du til VM i forkant?

– Etter en rusten sesongstart hvor jeg hverken hadde flyt eller selvtillit i veggen, var forventningene mine til VM lavere enn de har vært på lang tid. På de tre verdenscupene i sommer slet jeg med å føle meg som meg selv i veggen. Jeg kunne ha kjempegode treningsøkter, men stivnet helt til i konkurransene, så mitt eneste mål for VM var å ha en god klatreopplevelse. Med denne innstillingen kunne jeg klatre med glede, flyt og selvtillit i Tokyo og fokusere mer på meg selv og mindre på de andre.

– Hvordan har du jobbet frem mot VM?

– Den største forbedringen jeg kunne gjøre i ukene mellom verdenscupene og VM, var mentalt. Jeg hadde en jobb å gjøre etter sommerkonkurransene som gikk langt dårligere enn hva jeg kunne forvente resultatmessig. Jeg misset semifinale i tre konkurranser på rad, og det kom som et sjokk på meg. Det var alltid kun snakk om et par flytt på én av rutene, men det er vanskelig å se objektivt på konkurransene når resultatet er så dårlig. Det var en utfordring å komme seg ut av det, men realiteten er at nivået i år er høyere enn det har vært noen gang, og det gjør marginene minimale. I sommer har jeg lært hvor viktig det mentale er, og at klatring er veldig mye mer enn fysikk. Til sesongstart trente jeg hardt og målrettet med mye fokus på å bli sterkere og få ut fighten på onsight og flash av harde ruter. 

– Hvilke tanker sitter du igjen med i etterkant?‍

– Tokyo var en kjempeopplevelse! Det var en glede og lettelse å få det til i VM. Det beste med konkurransen var at jeg klarte å klatre som meg selv igjen. Jeg fant flyten, jeg var offensiv og fant løsninger som var både effektive og kraftbesparende gjennom hele konkurransen. Alle de tingene jeg ikke fikk til å stemme i verdenscupene, funket plutselig veldig bra i Tokyo, og det tror jeg var tydelig å se på klatringen min også. Stilen på semifinalen på et generelt plan passer meg bedre enn kvalifiseringen, da den ofte er mer fysisk – større flytt, lange drag og mer rett på. Det er en stil jeg trives godt på. Så det var ingen stor overraskelse at jeg klarte å klatre meg opp et par plasseringer fra kvalifiseringen, men at det skulle holde til 13. plass og være to flytt fra finale med mer i tanken, hadde jeg ikke forventet. 

– Hva har plasseringen i VM gjort med din videre motivasjon?

– Akkurat plasseringen har ikke så mye å si for meg. Om det hadde vært 9. plass, 13.plass eller 18., spiller ikke så stor rolle. Jeg prøver å ha fokus på selve klatringen, fighten og hvor langt jeg er fra å gå videre til neste runde. Om det var det realistisk å gå videre og hva som måtte til for å gjøre det. Noen ganger er to flytt langt unna, og andre ganger er to flytt nære. Det avhenger av hvor langt du allerede har fightet og hvor mye du har igjen i tanken. Og selvfølgelig hvor harde de to flyttene er. Men det at jeg leverte en bra prestasjon i Tokyo, gjorde at jeg kan delta på flere verdenscuper enn jeg først hadde tenkt. 

– Hva er målsetningene dine fremover?

– Ett av mine mål har alltid vært å bli en komplett og stabil klatrer. Akkurat nå, med den stilen som skrus i konkurranser, er jeg hverken komplett eller stabil. Jeg presterer bra når rutene passer meg og dårlig når de ikke gjør det, og det er et mål jeg må fortsette å jobbe mot. 

Tinas vei til verdenstoppen har vært lagt fra enkel. For få år siden var hun så syk at hun knapt orket å gå til bussen. Les historien hennes her (ekstern lenke - nrk.no)

Tinas meritter:

4. plass i verdenscup 

8. plass i verdenscup 

9. plass i verdenscup 

13. plass i VM 

Ni ganger Norgesmester i led og buldring

Flere ganger nordisk mester 

‍Personlig beste:

8a+ onsight 

8b+ redpoint 

8A+ bulder 

‍