Albert har klatret for Kolsås Klatreklubb helt siden han for syv år siden flyttet seg fra lyktestolper til plast. Men det var slett ikke gitt at den forvirrede lille gutten, som ikke visste opp-ned på et klatretak og var milevis bak de andre jevnaldrende barna, en dag skulle klatre med flagget på brystet. Vi har snakket med Albert om hvordan han kom seg fra sisteplass til landslaget med et enkelt motto: Klatring er gøy.
– Hvis jeg husker riktig, begynte jeg med klatringen da jeg var rundt 11 år. Jeg har alltid likt å klatre på ting, uansett hva det skulle være. Trær, porter, lyktestolper, husvegger, alt mulig. Det var da pappa og mamma kom med ideen at jeg kanskje kunne begynne med klatring. Jeg hadde jo selvfølgelig lyst, og dermed lette pappa litt rundt og fant Kolsås Klatreklubb. Jeg begynte å klatre der og har alltid klatret for klubben siden, noe som er et valg jeg er veldig glad for at jeg tok.
– Hvordan var ditt første møte med sporten klatring?
– Første gangen jeg kom til Vulkan, ante jeg ikke hva jeg gikk til. Jeg visste jo ikke egentlig hva klatring var, annet at jeg syns det var gøy. Jeg ante ikke hvordan det foregikk, hva man klatret på, eller at det var noe som het buldring, som i dager en klatredisiplinen jeg gjør mest. Klatrekarrieren min begynte med motgang allerede på aller første trening. Jeg syns det var vanskelig, og alle de andre var bedre enn meg. Men jeg ville ikke gi meg. Jeg syntes jo fremdeles det var veldig gøy. Jeg bestemte meg for å trene mer, så jeg begynte å trene én gang i helgen i tillegg. Altså to ganger i uka. Da gjorde jeg store fremskritt, og det tok ikke lang tid før jeg var på lik linje med klatrekameratene mine – og etter hvert vel så god. Dette ga meg stor motivasjon, og det førte til fremdrift.
– Når bestemte du deg for å satse på klatringen?
– Jeg har aldri egentlig bestemt meg å satse i klatring, det var bare noe som skjedde over tid. Ettersom tiden gikk, utviklet jeg meg mer og mer, og jeg ble bedre og bedre. Jeg trente flere ganger i uka, men uten noe egentlig mål. Jeg trente fordi jeg syntes det var gøy, og det holdt egentlig for min del. Men etter to eller tre år var det en «julebulder» på Vulkan. Dette var en totalt uformell konkurranse og bare for moro skyld. Men jeg vant konkurransen, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg fikk lyst til å konkurrere videre. Det var gøy å oppleve konkurranse, og jeg syntes det var gøy å se at all treningen hadde kommet til nytte.
– Så da ble du en konkurransens mann?
– Ja, videre deltok jeg i NM i buldring i Trondheim, bare for å se hvordan nivået i resten av Norge var. Og på en eller annen måte klarte jeg å komme til finalen og tok en andreplass. Dette er noe jeg fortsatt ikke helt skjønner hvordan jeg fikk til, ettersom jeg fortsatt var helt fersk i konkurransegamet. Det ene til det andre, og jeg endte med å vinne Nordisk Mesterskap i buldring, noe som gjorde at jeg fikk sjansen til å delta på internasjonale konkurranser, altså Europacuper. De første to årene gjorde jeg det veldig bra i disse konkurransene, hvor jeg ofte var veldig nærme finale. I L’Argentiere i 2016 var jeg faktisk bare ett forsøk på et sonetak unna finale, og dette er det nærmeste man kan komme uten å klare det. Det ble en niendeplass – åtte utøvere går til finalen. Etter dette kvalifiserte jeg meg til A-landslaget hvor de neste årene gikk ut på å trene og konkurrere. Det var gode konkurranser og dårlige konkurranser, gode resultater og dårlige resultater. Men det var alltid gøy, uansett hvordan det gikk. I Sofia for ett år siden, i 2018, kom jeg også faktisk til en finale i en Europacup i buldring.
– Hva er det som motiverer deg?
– Det som motiverer meg mest, både når det gjelder konkurranseklatring og trening, er at det jeg driver med er veldig gøy. Det blir aldri kjedelig å klatre ettersom det alltid kommer nye buldre og ruter man kan klatre på, og man kjenner progresjonen. Plutselig går man noe man ikke har vært sterk, myk eller teknisk nok til å gå før. En viktig del av klatringen som også motiverer meg, er at jeg klatrer med veldig mange gode venner. Enten det er avtalt på forhånd eller det er noen jeg tilfeldig treffer på et senter, er det alltid moro å være sammen med dem og måle seg opp mot dem. Det å se andre som er bedre enn deg, enten det er på trening eller konkurranse, er også motiverende. I internasjonale konkurranser ser man som regel alltid noen som er bedre enn deg, og det er motiverende å se hvor nivået til de beste ligger og tenke at man en dag kanskje kan bli like god.
Følg Alberts egen oppdatering fra junior-EM på vår Kolsås Klatreklubbs Instagram: kolsaskk
Alberts klatre-CV:
2019
• Norgesmester i buldring, Trondheim
• 1. plass Norgescup, Ålesund
• 3. Plass Norgescup, Oslo
• 4. Plass Delfts Bleau International Youth Open, Nederland
2018
• Norgesmester i buldring, Stavanger
• 2. plass Nordisk Mesterskap i buldring, Helsinki
• 2. plass Norgescup buldring, Trondheim
• Norgesmester i speed, Sogndal
• 3. plass Nordisk Mesterskap i led, Århus
• 15. plass European Youth Cup i buldring, Soure
• 7. plass European Youth Cup i buldring, Sofia
• 23. plass Europamesterskap i buldring, Brüssel
• 35. plass Verdensmesterskap i buldring, Moskva
• 10. plass Senior Nordisk (19 år og oppover) i buldring, Gøteborg
• IFSC world ranking: 15
2017
• Norgesmester i buldring, Oslo
• 2. plass Norgescup i buldring, Bodø
• 4. plass Nordisk Mesterskap i buldring, Gøteborg
• 2. plass Nordisk Mesterskap i led, Helsinki
• 2. plass Norgescup i buldring, Drammen
• 2. plass Norgesmesterskap i led, Stavanger
• 3. plass Norgesmesterskap i speed, Stavanger
• 12. plass European Youth Cup i buldring, Sofia
2016
• Nordisk mester buldring, Helsinki
• 14. plass European Youth Cup buldring, Warszawa
• 9. plass European Youth Cup buldring, L’Argentiere
• 11. plass Europamesterskap Buldring, Längenfeld
• Norgesmester i buldring, Trondheim
• Sammenlagtvinner Norgescup, i buldring
• Norgesmester i led, Orkanger
• 1. plass Norgescup buldring, Arendal
• 2. plass Norgescup buldring, Bergen
• IFSC world ranking: 15
2013–2015
• Sammenlagtvinner, Østlandscup 2013/14
• Sammenlagtvinner, Østlandscup 2014/15
• 2. plass Norgesmesterskap buldring, Trondheim 2015
Forsidebildet – Foto: Vincent Lee