2020, året uten skiføre i Oslo, men i stedet med klatreforhold fra februar til desember. Og siden det kom noe smittsomt i mars, som stengte ned mye av samfunnet, stengte også Vulkan Klatresenter, og snart var man permittert. For noen ble det sikkert kjedelig, for meg betød at jeg etter hvert kunne være ute på cragget hver dag. Det ble mye klatring, men min spesielle hobby med å lage nye klatreruter fikk nå et stort fokus.
Sammen med venner ble det lagd en ny sektor på Hauktjern. Den har åtte ruter på stort sett 7er-tallet og ligger heldigvis utenfor det området som stenges på våren pga. vandrefalken som på Hovedfeltet.
.jpg)
Kolsås Nedre Sydstup fikk påfyll med 14 nye ruter, spredd utover hele cragget. Den moderne delen har nå over 80 ruter.
Den neste større utviklingen var Isdammen på Tonsenhagen. Et gammelt crag med fem ruter, som vi oppgraderte og utvidet sli at det nå har 20 ruter, passende for alt fra nybegynnere til ivrige amatører. Det ble raskt en populært klippe, med kort anmarsj (tre minutter) og badevann rett ved.
Ellers fikk jeg etablert nye ruter på Den skjulte veggen, Løkenhavna, Mega, Skådalen, Svaraberget og Hauktjern. Og et par andre steder som fortsatt er under utvikling. Alt fra korte 10-meters ruter til over 40 meter lange ruter kom til, så det skal være noe for alle.
.jpg)
Selve boltingen er kanskje 20 prosent av arbeidet med å etablere en ny rute, resten er rensing, børsting, bæring, saging, borring, testklatring og motivasjon. Takk til alle dere som hjalp meg. Dere vet hvem dere er.
Sesongen ble avsluttet med å gjøre ferdig en bratt-bratt rute på Nedre Sydstup på 1. juledag. Da kunne jeg telle opp 55 nye ruter i løpet av året. Får håpe neste år blir mer normalt.
